14. okt
STUSSLIG SYN: Det fordums flaggskipet som danserestauranten ved Glomdalsmuseet var er i dag et sørgelig skue og brukes som lager og ly for skrot og skrammel. Uteområdet står i samme stil. Det prisbelønte bygget har vært midlertidig fredet siden 2003.FOTO: HALVARD BERGET
 
Obskøn behandling av prisbelønt byggverk
Vil vi at noe skal være et skur, så blir det et skur. Den øyensynlig likeglade holdningen til den prisbelønte danse-paviljongen ved Glomdalsmuseet forundrer og skremmer, skriver Halvard Berget.

Publisert: 25.jun.2015 08:45
Oppdatert: 25.jun.2015 09:04

Elverum: Uverdig. Et dekkende uttrykk, slik «sommerrestauranten med dansehall» i dag framstår på ellers så attraktive og severdige Glomdalsmuseet. Forfallet og bruken av bygget som trelastlager og mer eller mindre søppelplass, skjærer i hjertet, tatt i betraktning av at dette er et bygg som vurderes for freding, og som i 1962 ble hedret med Treprisen. Vi har mer enn én gang undret oss over at elverumsamfunnet og museets eiere ikke viser større engasjement. Det var også dem som ville ha Ekebergrestauranten i Oslo revet, da forfallet red som bygget verst på 80-tallet. Heldigvis var det noen kloke hoder som så bygget fra 1929 som ett av de beste eksempler på klassisk funksjonalisme. I Løten var det noen som visste å ta vare på historien og så mulighetene i Bøndsen. Huset fra 1935 var millimeter unna gravemaskinenes drepende hogg.

Fredning

Hadde Glomdalsmuseet selv fått bestemt, hadde dansepaviljongen mest sannsynlig vært jevnet med jorda for lengst. Stadige innspill om freding er brysomme. Hedmark fylkeskommune ønsker å frede dansepaviljongen fra 1960, fordi den arkitektonisk står for noe spesielt for sin tid, og i tillegg formidler en kulturhistorisk epoke. Kulturetaten i Elverum kommune støtter fylkeskommunens fredingsønske. Riksantikvaren har varslet en endelig avgjørelse i fredningsspørsmålet neste år. Siden 2003 har bygget vært midlertidig fredet.

Dansepaviljongen ved Glomdalsmuseet ble tegnet av arkitekt og professor Are Vesterlid (1921-2013). Det var for øvrig samme arkitekt som tegnet kommunehuset Enger i Engerdal. Vesterlid var også partner i arkitektfirmaet Arkitim som sto for en helt spesiell, og sin tid en nærmest futuristisk arkitektonisk stil. Arkitim tegnet de kjente Trybo-hyttene i Trysil. Dansepaviljongen er et typisk eksempel på den arkitekturen Are Vesterlid sto for. Bygget vakte nasjonal og internasjonal oppsikt. Gjennom 60- og 70-tallet var dansefestene på Glomdalsmuseet et trekkplaster for et vidt omland og en av Elverums aller største attraksjoner. Og en god mjølkeku for museet. Vi er nok alle enige om at tida med de tradisjonelle dansefestene er et forløpt kapittel. Men derfra til ikke å se muligheter og ta et historisk ansvar, framstår henimot ubegripelig. Særlig når det er snakk om et museum som er satt til å ta vare på gamle bygg og byggetradisjoner.

15 millioner

På vegne av familien til Are Vesterlid har Arne Vesterlid satt skapet på plass, med brev både til Elverum kommune og Riksantikvaren. Overfor kommunen rapporterer Vesterlid om brudd på plan- og bygningsloven. Dette må Elverum kommune svare på. I det åpne brevet til Riksantikvaren kommer Arne Vesterlid med knallhard kritikk av Glomdalsmuseet og Anno museum (fylkesmuseet) som han mener gjennom 35 år har valgt å ignorere sine forpliktelser som byggets eier, og at museet mangler kompetanse til å bedømme den arkitektoniske kvaliteten.

Hvordan Glomdalsmuseet og Anno selv vurderer dansepaviljongen, er godt kjent. Fornying av bruk er umulig, riving og gjenoppbygging er eneste mulighet for å få et forskriftsmessig museumsbygg. Renovering vil koste 15 millioner kroner, og blir en freding av danserestauranten vedtatt, må kostnadene dekkes av endre enn museet.

uante muligheter

Vi stiller et stort spørsmålstegn ved alt det umulige. Evnen, trolig mest viljen, til å se muligheter synes fullstendig fraværende. Uansett hvor underdimensjonert byggverket måtte være, har det da stått der i 55 år uten å ramle ned, selv med flere tiår uten vedlikehold. Vi oppfordrer Glomdalsmuseet til å rydde paviljongen for skrot og skrammel, og Anno til å utlyse konkurranse i en mulighetsstudie. Når bygget er strippet for rot og kan framvises i sin opprinnelige form, vil det forundre oss mye om ikke noen ser potensialet, aller mest kulturarven.

Mulig har vi en for enkel tilnærming, men vi kan ikke forstå annet enn at det er uante muligheter for bevaring gjennom bruk. Paviljongen var et sommerbygg, og bør være det. Festspillene i Elverum kan få en unik arena. Bygget kan bli en stolthet i Elverum igjen.

Om de rette folkene vil.

 
Telefon: 400 03 450   /   Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør:Gøran Kristiansen », 977 63 706
iElverum har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
iElverum bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no
Telefon: 400 03 450   /   Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør:Gøran Kristiansen », 977 63 706
iElverum har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
iElverum bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no