19. okt
PÅ BARRIKADENE: Lillian Skjærvik er som lokallagsleder i Utdanningsforbundet fagforeningsleder for flere hundre lærere i Elverum. Hun mener pålegget om kompetansehevning med tilbakevirkende kraft er «helt bak mål», som hun uttrykker det.
 
Lærerne finner seg ikke i å bli avskiltet
«Dette går itte an». Lederen i Utdannings-forbundet i Elverum, Lillian Skjærvik, støtter sine opprørske og indignerte medlemmer. Det koker blant lærerstanden. Jeg forstår dem.

Publisert: 22.okt.2015 11:33
Oppdatert: 22.okt.2015 12:30

Elverum: For det er ikke vanskelig å skjønne at en lærer som har jobbet i årevis blir forbannet når han eller hun opplever at utdannelsen de har tatt for å bli lærer ikke lenger er god nok. Det oppleves som en regelrett avskilting. Deres yrkesfaglige stolthet krenkes.

Det handler om Stortingets beslutning om kompetansekrav i basisfagene norsk, matematikk og engelsk. Det som har fått lærerne til å gå i skyttergravene, er at kravene skal ha tilbakevirkende kraft. Hvilken annen yrkesgruppe blir stilt overfor slike krav? spør rasende lærere, som med Utdanningsforbundet i front ber politikerne gjøre om vedtaket.

Sakens kjerne: I 2012 vedtok Stortinget at lærere skal ha relevant kompetanse i fagene de underviser i, men kravene gjaldt bare dem som er fast ansatt og ferdig utdannet etter 1. januar 2014. I mars i år foreslo Regjeringen å endre loven slik at kompetansekravene gjelder alle fast ansatte lærere, uansett utdanningstidspunkt. Forslaget ble vedtatt i juni og trådte i kraft 1. august.

Kravet er at lærere må ha minst 30 studiepoeng på barneskolen og 60 studiepoeng på ungdomsskolen for å undervise i matte, engelsk, norsk, samisk og norsk tegnspråk. Det er mulig for skoleeier (les: kommunen) å fravike kravet dersom skolen ikke har nok kvalifisert undervisningspersonale i faget. Regjeringen har imidlertid varslet at de vil stenge denne dispensasjonsadgangen i 2025.

Utdanningsforbundet har reagert kraftig mot at kompetansekravene skal ha tilbakevirkende kraft, uten så langt å ha blitt hørt. I realiteten betyr det at en drivende god lærer i norsk, matte eller engelsk ikke er kvalifisert om vedkommende skulle finne på å søke ny jobb, og ikke innehar de nødvendige antall studiepoeng. Utdannelsen de i sin tid tok og mange års yrkeserfaring er ikke godt nok. Ifølge Statistisk sentralbyrå dreier det seg på landsbasis om så mange som 29.000 lærere. I Elverum har Undervisningsforbundet 650 medlemmer, og rundt 350 lærere jobber i grunnskolen. Mange av disse må nå sette seg på skolebenken for på papiret bli godkjent til å undervise i basisfagene. I praksis tror jeg ikke dette er gjennomførbart.

Jeg tror heller ikke lærerne selv er uenig nye og strengere kompetansekrav. Det er likevel forståelig at det reageres sterkt på at flere titalls tusen lærere fratas muligheten til å undervise i fagene de har hatt hoveddelen av sin yrkespraksis i. Politikerne underkjenner den realkompetansen hver enkelt lærer har skaffet seg gjennom et langt yrkesliv. Lillian Skjærvik, lederen i Utdanningsforbundet, er også sentral Ap-politiker i Elverum, og en av partiets tre representanter i formannskapet. Hun bør snarest ta et oppgjør med sine partifeller sentralt. Hun er klar på at vedtaket må reverseres.

Hvordan det foreskrevne kompetanseløftet skal løses økonomisk, tviler jeg på om verken kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen eller flertallet av stortingspolitikerne har noe godt svar på.

Elverum har ikke engang råd til å gi sine lærere videreutdanning slik det er i dag. Det har versert en etterutdanningsmodell der stat og kommune hver har bekostet 40 prosent av utdanningen, og læreren selv 20 prosent. Elverum har nå bare råd til å etterutdanne de lærerne som allerede har startet på videreutdanningen, og kompetansemidlene er strøket på budsjettet. Hva da når et større antall lærere må etterutdannes for å oppfylle kompetansekrav? Hvem skal vikariere? Vil de være kvalifiserte nok? Hva slags kvalitet vil det da bli på skolen? At pålagt etterutdanning vil koste kommunene betydelige beløp, er åpenbart. Hovedtariffavtalen er klar: Arbeidsgiver skal dekke videreutdanningen fullt ut, og lærerne skal ikke bidra med egen fritid.

De nye kompetansekravene gjelder ikke for midlertidig ansatte. Fra 1. juli i år har kommunene fått økt anledning til å ansette midlertidig. For arbeidsgiver kan det fort bli et komfortabelt valg å ansette en midlertidig ansatt lærer uten formell kompetanse i full stilling, i stedet for å tilby fast tilsetting til lærere som ikke oppfyller de nye kravene.

Sovepute, kalles det.

 
Telefon: 400 03 450   /   Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør:Gøran Kristiansen », 977 63 706
iElverum har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
iElverum bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no
Telefon: 400 03 450   /   Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør:Gøran Kristiansen », 977 63 706
iElverum har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
iElverum bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no