15. okt
ELVERUM KNUTEPUNKT: Både Solørbanen og Rørosbanen vil få en ny vår med elektrifisering. Rørosbanen har stort potensial som avlastningsstrekning for Dovrebanen, mener Jernbaneverket. Elektrifiserte tog vil korte ned reisetiden.
 
En gnist av håp for Solør- og Rørosbanen
Ene dagen vil en SV-politiker i Hamar legge ned Rørosbanen mellom Hamar og Elverum. Noen dager senere tilråder Jernbaneverket elektrifisering av banen.

Publisert: 17.des.2015 09:07
Oppdatert: 17.des.2015 09:23

SV-politiker Trond Kjernli har regelrett sporet av når han i sin iver etter å få på plass dobbeltsporet jernbane gjennom Hamar tar til orde for å legge ned Rørosbanen mellom Hamar og Elverum. Angivelig fordi jernbanestrekninger på tre mil er ineffektive for persontog i så spredt bebodde strøk. «Dårlig forslag», synes heldigvis å være den unisone reaksjonen på ytringen fra en person som gir seg ut for å representere jernbanepartiet SV.

Det er større grunn til å bruke tid på Jernbaneverkets rapport som ble presentert for samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) i forrige uke. Jernbaneverket har utredet det ikke-elektrifiserte jernbanenettet. Konklusjonen er at elektrifisering av Rørosbanen og Solørbanen bør vurderes først. En felles driftsform for alle jernbanestrekninger vil gjøre jernbanen mer effektiv og fleksibel, og dermed mer konkurransedyktig sammenlignet med annen transport.

Det er i dag bare noen få baner igjen som trafikkeres av dieseldrevne tog; Rørosbanen, Solørbanen, Nordlandsbanen, Raumabanen og Bratsbergbanen. 1.395 kilometer jernbane har dieseldrevne tog som eneste mulighet. Elektrifisering av Rørosbanen og Solørbanen vil innebære investeringer i en størrelsesorden dette distriktet aldri før har opplevd. Å gjøre om 478 kilometer jernbane for elektrisk togdrift på Solør- og Rørosbanen er beregnet å koste 6,9 milliarder kroner. Hver kilometer vil koste 14,5 millioner kroner. Til sammenligning har Statens vegvesen presentert en kostnadskalkyle for nye riksveg 3/25 mellom Løten og Grundset/Basthjørnet til 3,48 milliarder kroner.

Arbeidet med ny godstrategi er i startfasen. Og det er spesielt godstransporten som vekter for elektrifisering av Solørbanen og Rørosbanen. Jernbaneverket prioriterer elektrisitet på disse banene fordi godstogene som kjører mellom Oslo og Trondheim da får en alternativ rute når Dovrebanen må stenges på grunn av planlagte arbeider eller uforutsette hendelser. Sammen vil Solørbanen og Rørosbanen sikre transportsystemet mellom Oslo/Østlandet og Midt- og Nord-Norge. Banene har stor strategisk betydning for tømmertransport nord-sør og øst-vest mellom dalførene. Solørbanen har økende betydning for tømmertransport til Sverige. I dag utnyttes Røros- og Solørbanen lite til regulær godstrafikk.

Elektrifisering vil også være positivt for kjøretid og punktlighet i persontrafikken. Elektrisk drevne tog er sterkere enn diesellokomotiv og kan frakte mer gods per tog, som er spesielt viktig på banestrekninger med stigninger. Elektrifisering av Rørosbanen/Solørbanen gir stor reduksjon i klimautslipp, og det blir reduserte drivstoffutgifter både for person- og godsselskapene. Stortinget avgjør banenes el-skjebne. Først gjelder det om å komme med i den nasjonale transportplanen. Om alt går på skinner, som det bør gjøre i togsaker, kan eldrift være klart i 2023-2025, da trolig først på Solørbanen.

I et historisk perspektiv har Rørosbanen og Solørbanen betydd umåtelig mye. Rørosbanen ble åpnet i 1877 og har en banelengde på 382 kilometer mellom Hamar og Støren. Banen går i seks tunneler, over 283 bruer, der den lengste er 250 meter lang, og over 468 planoverganger der bare 54 er sikret med halv-/helbomanlegg. Rørosbanen har 27 stasjoner og holdeplasser for persontrafikk. Den drøyt 93 kilometer lange Solørbanen ble åpnet i 1910 og har i dag bare godstrafikk. Det er flere store terminaler for tømmer- og flistog langs banen.

Vare- og godstransporten ventes å øke mye de neste tiårene. Ambisjonene er at mye av økningen skal tas på tog og båt. Pussig nok er det i dag ikke krav til utslipp av CO₂ verken fra skip eller fra tog i Europa. Målsettingen om kraftig utslippsreduksjoner fra transport med 60 prosent innen 2050, vil trolig føre til restriksjoner fra tog og skip.

Det er grunn til å hilse Jernbaneverkets positive innstilling til Rørosbanen og Solørbanen varmt velkommen. Utredningen lever opp til samfunnsmålet i transportplanen, om et sikkert og miljøvennlig transportsystem som fremmer regional utvikling.

 
Telefon: 400 03 450   /   Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør:Gøran Kristiansen », 977 63 706
iElverum har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
iElverum bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no
Telefon: 400 03 450   /   Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør:Gøran Kristiansen », 977 63 706
iElverum har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
iElverum bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no