20. nov
FRAMTIDENS GULL: Skogen har alltid spilt en sentral rolle. I framtiden kan denne rollen bli enda større og enda viktigere, etterhvert som oljeøkonomien synker og Norges og Innlandets økonomi vris mot det som kan produseres av skog.
FOTO: Arne Lund
 
Bioøkonomi - framtidens oljeinntekt
OECD, mener at bioøkonomi vil bli viktigere og viktigere i det framtidige Europas økonomi. Hvordan kan Elverum og Innlandet finne sin plass i dette?

Publisert: 06.mar.2015 11.40
Oppdatert: 06.mar.2015 11.58

Elverum: OECD, eller Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, mener at i løpet av en 40 års periode vil bioøkonomien bli et bærende element for Europas økonomi.  Den lenge varslede overgagen fra oljebaserte næringer til grønne næringer ligger nærmere fram i tid enn noen gang, og retningen både SKOG 22, rapporten landbruksminister Sylvi Lishaug fikk overlevert fra en samlet skognæring for et par uker siden, og klimamålene regjeringen la fram i forrige uke bærer bud om at skogen kan få en sentral plass i utviklingen av det vi med et fellesord kaller bioøkonomi.

Begrepet bioøkonomi brukes om produksjon og omgjøring av biologisk materiale til alt fra mat til energi. Det innbefatter også helseprodukter og industrielle produkter.

Klimameldingen

Regjeringen foreslår i den nylig framlagte Klimameldingen en reduksjon i klimagassutslippene med minst 40 prosent i 2030 sett opp mot 1990-nivået. Det åpner for at skogens muligheter må tas i bruk, og at skogen aktivt kan brukes som et tiltak i klimautfordringen.

– En gjennomgang av Klimameldingen gir full dekning for å fastslå at dette er en seier for skogstrategien på alle fronter, sier styreleder i Det norske Skogselskap Johan C. Løken.

Administrerende direktør Erik Lahnstein i Norges Skogeierforbund sa tirsdag i en kronikk i Nationen at: «Tiltak knyttet til skognæringen kan i sum bidra til å redusere de norske klimagassutslippene med mer enn 10 millioner tonn CO2, eller om lag 20 prosent av de samlede utslippene».

Det vitner i følge Lahnstein i den samme kronikken om at Klimameldingen er det mest offensive dokumentet presentert av Klima- og miljødepartementet noen gang.

Politisk gjennomslag

– Stortingsmeldingen fremhever skogens rolle i klimasammenheng helt i samsvar med det Skogselskapet gjennom mange år har foreslått. Meldingen understreker og er i tråd med de siste argumentene fra FNs klimapanel (IPCC) om skogplantingens helt avgjørende betydning for klimaet. Meldingens forslag om økt bruk av tre og biomasse i alle sammenhenger er så tydelig som det er mulig å ønske seg, sier Løken.

Det Norske Skogselskap mener at Klimameldingen gir stor handlefrihet til å utforme en virkningsfull skogpolitikk i klimaets tjeneste.

Det har i en årrekke pågått en kamp mellom to motstridende syn på bruken av skogen i klimaets tjeneste.  Deler av miljøbevegelsen har sett på skogen som en unik CO2-binder, som de i mindre grad har vært lysten på å utnytte enn skognæringa.

– Det er positivt at Regjeringen nå inviterer Stortinget til en aktiv skogpolitikk framfor at skogen skal råtne på rot, sier Løken.

Overgangen fra petroleumsbasert industri til en skogbasert industri vil raskt vise hvem som leder an i utviklingen, hvem som klarer å skape arbeidsplassene,  og hvem som ikke gjør det.  Det vil ikke komme gratis å etablere et helt nytt industrieventyr, på samme måte som det ikke er gratis å utvinne eller søke etter olje.

For å få til et grønt skifte, kreves det en klar politisk styring, i kombinasjon med evne og vilje til investering. Det synes skognæringen som et hele å være enige om.

Kunnskapssøkende

En revolusjon som en slik overgang kan karakteriseres som, vil åpne et sett med nye muligheter, som må identifiseres før man kan gripe fatt i dem og gjøre noe med dem.

Spørsmålet er hvordan kommunene i Sør-Østerdal skal klare å bli toneangivende i dette , overlater vi til direktør for Innovasjon Norge i Hedmar, Kristin Malonæs å svare på.

– I Innovasjon Norge har vi i flere år hatt program og satsinger som går mot økt bruk av tre, det ble i forbindelse med den store skogpakken i 2013  lagt fram mye penger. Skogen er en viktig del av verdikjeden vår, sier direktør i Innovasjon Norge i Hedmark, Kristin Malonæs. De jobber tett med alle de virksomhetene som driver innen skogbruk, med et spesielt fokus på foredlingssiden.

– Vi jobber med å understøtte, stimulere og få fram nye produkter, forteller hun.

SKOG 22 skog- og trenæringens egen strategi peker på økt verdiskapning innen trebyggeri, og nye produkter innenfor bioenergi som er konkurransedyktige som viktige.

– Da er det viktig at bedriftene satser på forskning og utvikling. De møter hard konkurranse og har vært flinke til å effektivisere og rasjonalisere. Det å være rasjonell og effektiv er en viktig bit i å holde kostandene nede. Så er det å ta fram nye løsninger som kan stå seg i en internasjonal konkurranse, sier hun.

Nettverksbygging, utnyttelse og utveksling av kunnskap ser Malonæs for seg som et av framtidens viktigste redskap for å klare å konkurrere, ikke bare nasjonalt, men også internasjonalt.

– Vi ønsker at bedriftene jobber enda tettere sammen, bygger gode nettverk slik de kan ta fram smarte nye løsninger, sier hun.

Innovasjons-direktøren holder kortene tett til brystet, men forteller at skognæringen har fått fram spennende ting som vil bli lagt fram nå i løpet av 2015 .

– Det er særlig biråstoffene og det som ikke går til trelast som vi trenger å få opp verdiskapningen på her i Norge, sier hun.

Noe av hovedbudskapet til Malonæs er at enhver bransje og virksomhet som skal være sterk i framtida må ha en sterk link opp mot de forskningsmiljøene vi har.

– Jeg vil si at næringene i skogsektoren  er optimistiske og framoverlente. Vi har fortsatt virkemidler å bruke. Det er allerede et godt arbeid på gang, og det kommer mer. Strategien SKOG22 ber om at midler til å stimulere den typen forskning og kompetansebygging som nå prioriteres. I så måte er det behov for at politikken legger opp til å stimulere ytterligere, og da mer langsiktig. Litt som vi har hatt innenfor verdiskapningsprogrammet for mat, og vi må ha tålmodighet i utviklingsarbeidet.

– Det handler om hva vi skal ha av verdiskapning i Innlandet framover. Vi har ikke tatt så stor del av oljesektoren som andre deler av landet, nå frigjøres en del oljeingeniører, og der hvor vi har slitt med realfagkompetanse, vil det nå åpnes nye muligheter, sier Malonæs.

 
Telefon: 400 03 450   /   Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør:Gøran Kristiansen », 977 63 706
iElverum har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
iElverum bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no
Telefon: 400 03 450   /   Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør:Gøran Kristiansen », 977 63 706
iElverum har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
iElverum bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no