18. okt
 
Det spøker på Glomdalsmuseet
På Glomdalsmuseet føler folk fysisk berøring uten at det er noen der. Dører smeller igjen av seg selv. Gjenstander flytter på seg. En platespiller settes på av seg selv. Ansatte føler at de ikke er alene i museumsbygget. Hva skjer?

Publisert: 29.okt.2015 09:14
Oppdatert: 29.okt.2015 09:20

Elverum: Som kulturhistorisk museum med 92 antikvariske bygninger fra Østerdalen og Solør er Glomdalsmuseets hovedvirke formidling av den materielle kulturarven. Museets geskjeft er å kommunisere byggeskikk og folkekunst, det gamle bondesamfunn, minoritetskulturer i fortid og samtid, medisinsk historie og militærhistorien i Hedmark.

Lange skygger

I forbindelse at Glomdalsmuseet denne uka har en «skummel uke» velger museet å trekke sløret fra en annen, ukjent historie ved museet. En historie av det immaterielle slaget. En formidling om tro og overtro, som ikke lar seg forklare på samme måte som det tekniske i bygningshistorien. Flere av bygningene taler et språk ingen kan forklare. De fleste av oss vil si at det «spøker» på museet. Ikke bare i ett hus eller på ett sted, men mange steder og i flere forskjellige bygninger.

Formidlingsleder Laila Bækkevold har ansvaret for denne ukes «Når skyggene blir lange» - «åndenes makt», om vi vil. Det er stor interesse for arrangementet, som delvis foregår som kveldsvandringer på museumsområdet, også i nærvær av en klarsynt.

Avslappet forhold

Laila Bækkevold forteller at hun har et avslappet forhold til alle historiene hun har hørt om uforklarlige energier i museumsbyggene. Med andre ord lar hun det skinne igjennom at hun har en sunn skepsis til mye av det som blir fortalt. Likevel er historiene hun forteller oss så tettpakket med mystikk og grøss at jeg flere ganger føler frysninger nedover ryggen. Som jeg skal fortelle litt senere, hadde jeg selv en ubehagelig opplevelse i et av byggene der det angivelig spøker.

– Det mange opplever her handler ikke om tro eller overtro. Jeg ser ingen forskjell på det. Alt er tro, sier Laila Bækkevold.

Hun minner om at det er 92 bygninger i museumssamlingen, det eldste huset er fra 1612.

– Mennesker har hatt relasjoner til bygningene gjennom mange hundre år. Husenes personlige historie har vært tonet ned. Kanskje er det i denne historien energier oppstår.

Stræte skole

Laila Bækkevold tar oss raskt med til Stræte skole fra Våler. Bygget kom til Glomdalsmuseet så sent som i 1984. Der skjer det helt uforklarlige ting.

– I førsteetasjen er det leilighet, mens klasserommet er i andreetasjen. Publikum kan komme inn i bygget, men både kjøkkenet og stua er avstengt med pleksiglass, slik at folk bare kan titte inn fra døråpningen. I stua skjer det til stadighet ting vi ikke kan forklare. Til tross for at vi er hundre prosent sikre på at ingen har vært der, blir filleryene som ligger på golvet brettet opp i det ene hjørnet. Et puslespill som ligger på et bord blir «kastet» på gulvet,

Men det skjer mer i det gamle skolebygget.

– Noen føler et voldsomt ubehag ved å gå opp trappa til andreetasjen. Flere har fortalt at de blir helt stive i trappa og har vondt for å bevege seg, forteller Bækkevold.

Strammer seg i halsen

Selv føler jeg på en trykket stemning nedi i gangen, men jeg har likevel lyst til å gå opp trappa. Jeg har bare tatt fire-fem trappesteg før jeg får en merkelig følelse i halsen. Det strammer seg liksom til og jeg blir tørr i munnen. Jeg forteller det til Laila, og det virker som hun tror meg. Følelsen sitter også etter vi går ut av huset. Etter en runde på museumsområdet passerer vi Stræte skole på nytt, og da blir jeg plutselig helt nummen i hele kroppen.

Enten har Laila Bækkevold fortelling gjort så sterkt inntrykk på meg at jeg er blitt «revet med» i det okkulte, eller så er det noen energier som har tatt tak også i meg.

Drap

Gamle Stræte skole har en dramatisk historie. Mens bygningen ennå sto i Våler, men fortsatt ble brukt som bolig, skjedde det i 1971 et drap i huset. En 67 år gammel tidligere skogsarbeider ble slått i hjel. Den opprivende hendelsen var oppslag i Østlendingen 13. april 1971.

Gammeldoktoren

Stræte skole er bare en av flere bygninger der folk har ubehagelige opplevelser. Den store steinbygningen – Gammeldoktoren – er en annen.

– Denne bygningen inngår ikke i den antikvariske samlingen vår. Her er det også litt av hvert som skjer. I Gammeldoktoren er det utstillinger med skjellet, en halv hjerne og ulike kroppsdeler, bare så det er nevnt. Om det er det som er årsaken, vet jeg ikke, men når vi har årlige skolebesøk er det bestandig en eller flere av elevene som plutselig besvimer eller begynner å blø neseblod. Vi har ingen forklaring på hvorfor dører i bygget plutselig smeller igjen, uten at det er folk i nærheten. I dette bygget er det også folk som er blitt knuffet til – kjent fysisk berøring – uten at de har sett noen, forteller Bækkevold.

Platespiller går

I en av driftsbygningene er en av museets betrodde medarbeidere overbevist om det skjer noe. Han har fortalt om en platespiller som plutselig kan settes i gang, øyensynlig helt av seg selv.

– Det er også ansatte hos oss som fornemmer ting i den gamle delen av museumsbygget. I sommer var det en som skulle hente en gassbeholder, men som ikke fikk seg til å gå alene. Det er flere som har sagt at de ikke er alene i dette bygget, forteller Laila Bækkevold.

I Haugstua er det noen som plutselig kan føle en intens kulde. Heller ikke i Petershagen Kro er det ro.

– Her flytter møblene på seg, vet Laila å fortelle. Og igjen, det skjer uten at det umulig kan ha vært noen i bygget.

Mye av gjenstandsflyttingen i museumsbygningene har ifølge Laila Bækkevold skjedd uten at alarmene er blitt utløst.

Barnedrap og henrettelse

En av de mest myteomspunnene bygningene på Glomdalsmuseet er Østmostua på Solørtunet, som trolig ble oppført i 1730. Det var i dette huset Anna Henriksdatter Østmo drepte sitt nyfødte barn, som var et såkalt uekte barn og som hun ikke maktet å bære skammen for. Barnet ble funnet gjemt i en madrass i kammerset da det begynte å lukte av liket. Som straff ble Anna henrettet ved halshogging på Bjerkesmoen ved Flisa 9. oktober 1783, 29 år gammel.

– Den historien er udiskutabel. Jeg har ikke hørt at det skal være noe gjenferd av Anna i Østmostua, eller noen form for energier der. Historien om Anna Henriksdatter Østmo er så sterk at det er stor interesse for Østmostua, forteller Laila Bækkevold.At så mye om de angivelige energiene ved Glomdalsmuseet mer eller mindre har levd i det stille, tror Bækkevold mye har å gjøre med det hedmarkske lynnet om at «det er itte verdt å tala på dette».

«Skummel uke» får mye av det ukjente og uforklarlige fram.

 
Telefon: 400 03 450   /   Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør:Gøran Kristiansen », 977 63 706
iElverum har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
iElverum bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no
Telefon: 400 03 450   /   Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør:Gøran Kristiansen », 977 63 706
iElverum har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
iElverum bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no